Som det står innledningsvis i Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: «Grunnlaget for et godt kommunalt samfunnssikkerhetsarbeid er bevissthet og kunnskap om risiko og sårbarhet gjennom en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS).» Sivilbeskyttelsesloven §14 av 2010 med konkretiseringer i senere forskrifter stiller krav til kommunene om at en helhetlig ROS-analyse skal utføres, dokumenteres, følges opp og holdes oppdatert.

ROS-analyser for kommunene følger en metodikk som er nokså bestemt. Samtidig er det forskjeller. En øykommune og en fjellkommune vil nødvendigvis ha noen forskjeller. Tilsvarende vil by- og landkommuner ha forskjeller. En industrikommune og en kommune hvor skogbruket er sentralt vil også ha en del forskjeller. Men mye vil være likt, og som nevnt; metoden er den samme, men med tilpasninger. En ROS-analyse kan dekke en rekke temaer, som for eksempel skred og flom, industriulykker, bybrann, store trafikkulykker, terrorisme, langvarig utfall av strømforsyningen, pandemi med mere. ROS-analysen er et nødvendig underlag for den kommunale beredskapsplanen, siden ROS-analysen beskriver de hendelsene som det kreves beredskap overfor.

Selve gjennomføringen av ROS-analysen vil ofte gjennomføres som et prosjekt med en prosjektleder og med en prosjektgruppe. Det er en fordel, nærmest nødvendig, at kommunen selv går tungt inn for å bemanne prosjektgruppen. Dette er den beste måten å sikre at kunnskap som fremkommer i arbeidet spres og faktisk beholdes i kommunen. Arbeidet med ROS-analysen er tidkrevende, og kommer i tillegg til de løpende daglige oppgavene. Derfor kan det være hensiktsmessig å trekke inn en ekstern tredjepart for bistand.

En tredjepart har – bør i alle fall ha – kunnskap om risikoanalyse og prosessledelse, og kan jobbe dedikert med ROS-analysen. Dette er med på å sikre fremdrift, og at arbeidet bærer av sted i riktig retning. En tredjepart som har lokalkunnskap vil ofte kunne tilføre merverdi.

ROS-analyser er ikke forbeholdt kommunal sektor. Annen offentlig virksomhet gjør seg nytte av det, og det er en mye benyttet teknikk i forbindelse med for eksempel større veiprosjekter og energiprosjekter.

Videre lesing:
dsb: Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen
Lovdata, Sivilbeskyttelsesloven
Norsk standard, NS-ISO 31000:2009, Risikostyring – Prinsipper og retningslinjer
Norsk standard, NS 5814:2008, Krav til risikovurderinger