HAZID/HAZOP er en bestemt type møter for risikoidentifikasjon. HAZID er avledet av HAZard IDentification. HAZOP er avledet av HAZard and OPerability analysis. HAZID og HAZOP har mye til felles, men det finnes også forskjeller. HAZOP brukes for identifikasjon av risikofaktorer i prosessdesign. HAZID oftest brukes for identifikasjon av risikofaktorer i forbindelse med operasjoner. Overgangen er imidlertid glidende.

Et eksempel på en situasjon hvor en HAZOP vil være riktig metode er hvis et eksisterende prosessanlegg skal modifiseres til å kunne håndtere større volumer. HAZID vil være en riktig teknikk for risikoidentifikasjon i forbindelse med marine operasjoner, for eksempel installasjon og tilkobling av havbunnsrammer for oljeproduksjon. HAZOP- og HAZID-teknikken er ikke begrenset til olje- og gassnæringen. Den er like anvendelig for landbasert prosessindustri, anleggsarbeider og fiskeoppdrett.

Hensikten med HAZOP- og HAZID-møter er å identifisere risikoforhold. Her er det et sentralt poeng at møtet ikke skal diskutere løsninger på problemene – bare identifisere problemene. Men igjen nyanseres bildet; hvis møtet straks har en idé til hvordan en risiko kan håndteres, så blir dette notert som et punkt til senere vurdering.

Møtene har en fast organisering. Stram møteledelse er en forutsetning for suksess. Møtene ledes av en HAZOP-leder, eventuelt HAZID-leder. Notater underveis gjøres av en teknisk sekretær. De øvrige møtedeltakerne skal plukkes ut slik at møtet til sammen besitter den nødvendige kunnskap om de berørte fag, og det tekniske anlegg eller den operasjon som settes under lupen. Det er ønskelig med riktig deltakelse – ikke størst mulig deltakelse. Det er avgjørende at prosessen eller prosedyren er modnet frem til et visst detaljnivå før møtet, for ellers er det ikke mulig å gjøre en meningsfull gjennomgang, og risikoidentifikasjonen vil bli mangelfull.

HAZOP- og HAZID-møter er systematiske i sin form. HAZID-møter foregår typisk slik at en av møtedeltakerne beskriver (en del av) operasjonen. Deretter analyseres operasjonen med hensyn til mulige farer ut fra en ledeordsliste. Antall ledeord varierer fra gang til gang, og ledeordene bør være tilpasset akkurat det temaet som møtet tar for seg. Det vil imidlertid være mye gjenbruk av ledeord fra gang til gang, spesielt for operasjoner som ligner hverandre. Eksempler på ledeord for en offshore løfteoperasjon: fallende last, svingende last, beredskapssituasjon, vind, bølgebevegelser, samtidige operasjoner m.m. For HAZOP-møter vil det være mye det samme, men med den forskjell at her kombineres ledeordene med parametere. Parametere som alltid er med er strømning, trykk, temperatur (og flere). Disse kombineres systematisk med ledeord som mer, mindre, ingen, omvendt osv. Slik styres møtet gjennom en sekvens hvor man tar for seg «mer temperatur» (varmere), «mindre temperatur» (kaldere) osv.

Av og til gjøres det en grovvurdering av risikoen som hver av de identifiserte farene representerer. Om slik vurdering skal gjøres under HAZID/HAZOP-møtet er imidlertid et tema som det er ulike meninger omkring. Det er både fordeler og ulemper ved å gjøre slik risikovurdering som en del av HAZID/HAZOP-møtet.

Etter møtet blir det utgitt en rapport som kort beskriver det temaet (prosessen, operasjonen etc.) man har studert, for så å gjengi i tabellform de farene som ble identifisert. For hver identifisert fare (risiko) lages det et aksjonsark, hvor det fylles inn beskrivelser av hvordan de ulike risikoforholdene tenkes håndtert. Alt dette samles i en HAZOP- eller HAZID-lukkerapport.

Det kan være verd å merke seg at begrepsbruken iblant er noe villedende, ved at HAZOP og HAZID brukes om hverandre, og i tillegg finnes begreper som for eksempel prosedyre-HAZOP for HAZID. Selv om prinsippene for HAZID/HAZOP ikke er svært kompliserte, så er temaet stort. Det bør erkjennes at et HAZID/HAZOP-møte neppe vil lykkes å identifisere absolutt alle risikoforhold, selv om møteleder og øvrige deltakere er aldri så velkvalifiserte. Dette illustreres godt ved at dersom man kjører flere møter over identiske temaer, men med nye møteledere og med nye møtedeltakere, så blir det vanligvis forskjeller i hvilke risikoforhold som identifiseres. Men tilsvarende er det verd å vite at med god møteledelse og med velforberedte og kompetente deltakere, så vil møtene vanligvis lykkes i å identifisere risikofaktorene av størst betydning. Derfor er HAZID og HAZOP mye brukt, og vanligvis med ønsket utfall.

Videre lesing:
International Electrotechnical Commission: IEC 61882:2016, Hazard and operability studies (HAZOP studies) – Application guide
Norsk standard: NS-EN ISO 17776:2016, Petroleums- og naturgassindustri – Produksjonsinstallasjoner til havs – Retningslinjer for verktøy og metoder for fareidentifikasjon og risikovurdering
Norsk standard: NS 5814:2021, Krav til risikovurderinger