Teknisk sikkerhet er særpreget ved at det favner så bredt, og berører alle tekniske disipliner, i tillegg til ledelse av møter og samhandlingsprosesser. Det kreves forståelse av systemer og sammenhenger. Overgangen mellom teknisk sikkerhet og operasjonell sikkerhet og videre over i det rent driftsmessige er glidende.

Sentralt i teknisk sikkerhet står barrieretenkningen, hvor tekniske barrierer i flere lag til sammen skal redusere sannsynligheten for at ulykker skjer, og redusere konsekvensen dersom ulykker likevel skjer. Med lagvise barrierer tenkes det på at dersom en barriere feiler, så skal en annen barriere fortsatt være virksom og forhindre ulykke. Siden det alltid er en feilsannsynlighet forbundet med de ulike barrierene kreves et bevisst forhold til barrierenes pålitelighet. Denne påliteligheten må dokumenteres og oppfylle visse kriterier. Til sammen skal alle forhold ved barrierenes funksjon og pålitelighet, sammen med det driftsmessige og operasjonelle, gjøre at den restrisikoen man sitter igjen med er akseptabel.

Overordnet skilles det gjerne mellom tekniske barrierer, organisatoriske barrierer og operasjonelle barrierer. I teknisk sikkerhet er fokuset rettet mot tekniske barrierer overfor storulykker og hendelser som kan eskalere til storulykker. På en oljeplattform kan slike hendelser og ulykker for eksempel være hydrokarbonlekkasje, brann, eksplosjon, kollisjon, utblåsning, kantring og forlis. I dette ligger blant annet at det må være kjent hvilke dimensjonerende ulykkeslaster innretningen kan bli utsatt for.

Det er klare sammenhenger mellom de barrierene man definerer og de tekniske systemene som er etablert for å hindre ulykker. Det kan for eksempel være tennkildekontroll, branndeteksjon, aktive systemer for brannbekjempelse, nødkommunikasjon og evakueringsmidler. Prosessikkerhet er et tilgrensende fagfelt. For å identifisere risiko brukes gjerne teknikker som HAZID eller HAZOP.

Prinsipper og praksis er i stor grad overførbare mellom sektorer, selv om det er forskjeller i hvordan ulykkesscenarier defineres. Mens man for en oljeplattform og et prosessanlegg på land ofte har brann som den definerte topphendelsen, så vil man innen fiskeoppdrett kunne definere rømning som topphendelse. Tilsvarende benyttes prinsippene for teknisk sikkerhet også i transportsektoren, hvor kollisjon gjerne vil defineres som topphendelsen. Prinsippene for teknisk sikkerhet har også anvendelse innen produksjon og distribusjon av energi. Nevnes kan også ALARP-prinsippet, som sier at selv om alle HMS-krav er oppfylt så skal det stadig implementeres tiltak for bedret sikkerhetsnivå, så lenge det ikke er et urimelig misforhold mellom tiltakets kostnad og effekten av tiltaket.

Videre lesing:
Petroleumstilsynet: Forskrifter
NORSOK: S-001, Technical safety
NORSOK: Z-013, Risk and emergency preparedness assessment
Lovdata: Storulykkeforskriften
Norsk standard: NS 9415:2009, Flytende oppdrettsanlegg – Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift